| PRESSEBILDER - "Tradra - |
 |
Gjennom denne dokumentarfilmen kommer for første gang taterne selv til orde med sine historier på kino. Tidligere har det vært laget fiksjonsfilmer om taterne og det har vært spilt på mytene om dem. Filmen ”Fantegutten” fra 1932 er et eksempel på dette. Historien i ”Fantegutten” er parallell til Bjørn Granums historie, men historien i ”Fantegutten” viser et stereotypt tatermiljø slik samfunnet ønsket å oppfatte dem.
På reise i eget liv
”Tradra – I går ble jeg tater” er ikke en film der Bjørn blir gjenforent med sin biologiske familie, men en beretning om hvordan han blir kjent med sin bakgrunn og kultur. Vi følger Bjørn inn i miljøet og kulturen som er hans røtter – men som han ikke kjenner. Vi følger ham på stevner hvor han møter sin slekt og andre reisende. Filmen er en reise i det ytre og det indre landskap. Bjørns slekt og hans nye venner presenterer selv sin frodige kulturarv; tradisjonelle håndverksmetoder og musikk.
Bjørn ble skilt fra sin mor da han var en dag gammel. Han er i midten av 40-årene da det ringer på døren en lørdags kveld. Utenfor står et taterfølge som spør hva han heter. Da Bjørn sier navnet sitt bryter en eldre kvinne ut i gråt og forteller at hun er hans biologiske mor som har lett etter ham i 45 år. Han blir fortalt at den norske stat stjal ham fra henne dagen etter fødselen, og plasserte ham på barnehjem. Siden ble han adoptert bort - uten sine foreldres viten eller vilje. Bjørn Granum deler skjebne med et tusentalls andre barn av taterslekt.
Gjennom fortellingen om Bjørn gjøres vi kjent med taternes kultur. Vi gjøres også kjent med de overgrep det norske samfunnet har utsatt de reisende for. Vi opplever prosessen Bjørn går gjennom idet han blir kjent med sine røtter og de overgrep som er blitt begått mot hans slekt.
Tatermusikk og sang
Musikken og sangen er selve kjernen i taterkulturen og et bærende element i filmen. De reisende fungerte som kulturformidlere da de tok med seg stev og skillingsviser fra bygd til bygd. I dag er noen av dem blant de fremste kulturskaperne i Norge. Et eksempel på dette er Bjørns onkel, Elias Akselsen, som er en anerkjent og spelemannsnominert musiker av taterslekt.
Bjørn møter sangen og musikken. Han opplever glede og gjenkjennelse, men også vemod og dysterhet. Gjennom intervjuer og møter med mennesker og musikk, fortelles en gripende og sann historie om en mann på reise i sitt eget liv – om hvordan det er å møte igjen en kultur man ble frarøvet som barn.
Det største overgrepet i Norges historie
Livshistoriene til alle vi møter i filmen belyser en mørk del av den norske etterkrigshistorien. De forteller om myndighetenes systematiske forsøk på å slette deres egenart ved å tvangsflytte dem, internere dem i arbeidsleire, omplassere barna deres og frarøve dem hester, eiendeler og levebrød. Metoder som tvangssterilisering og lobotomering har vært brukt av norske myndigheter som et ledd i fornorskingsprosessen. Vagabonderi var en psykiatrisk diagnose som ikke lot seg forene med det norske strukturerte samfunnslivet.
Folket som gjennom historien er blitt undertrykt fordi de ikke hatt fast bopel skildres i filmen ut i fra et kulturelt persepktiv - som viktige skapere, formidlere og fortolkere av kultur i Norge.
Bjørn Granum har prøvd saken sin for Stortinget. Han ville ha en billighetserstatning, men fikk nei.
– Med denne filmen håper jeg å åpne for en større interesse og grundigere belysning av de reisendes historie, som er en del av vår kulturhistorie og samtid, sier Karoline Frogner om sin nye film.
"Tradra – I går ble jeg tater" vises under Filmport i Oslo 3. mars og har norgespremiere 12. mars.
FILMFAKTA
Regi: Karoline Frogner
Foto: Halgrim Ødegaard
Klipp: Sofie Hesselberg / Einar Egeland
Lyd: Sound Factory v/Bengt Øberg og Chimney Pot v/Jan Lindvik
Produsert av Integritet Film AS med støtte fra Norsk filmfond, Fond for Lyd og bilde og Fritt Ord.
Distribusjon: Europafilm
Kulturmeglerne er presseagent for filmen.
For mer informasjon kontakt:
Anne Berentsen, tlf 22 40 59 93 / 99 52 44 38
anne.berentsen@kulturmeglerne.no
