| PRESSEBILDER - "Tradra - |
Bjørn har prøvd saken sin for Stortinget. Han ville ha en billighetserstatning, men fikk nei. Han ønsker å kjempe videre for sin og de reisendes sak.
Elias Akselsen, sanger og predikant, er Bjørns onkel. Han er kritikerrost for sin plate ”Her kommer dine arme små”, utgitt julen 2003, nominert til Spelmannsprisen for platen ”Hjemlandsklokker – religiøse taterviser” i 2002, fikk Hedmark fylkeskommunes kulturpris og er igjen nominert til Spelmannsprisen i 2003.
 |
Skuespiller Karl Sundby er oppvokst på østkanten i Oslo. Hans mor var tater og familien reiste fra Oslo til Rogaland hver vår til det ble kaldt om høsten. Karl forteller om hvordan taterne ble drevet inn i økonomisk fattigdom og psykisk fortvilelse, og om hvordan traumene forplantet seg til neste generasjon. Han er rystet over tvangsomplasseringen av barn, noe hans egen halvbror ”El Jukan” ble utsatt for, og han gjør seg tanker om hvilke lidelser dette påførte familiene det gjaldt.
Karl hadde premiere på sin egen cabaret ”Fanden i vold – en tater ser tilbake” i 2000. Han er kjent for mange gjennom rollen som pikkoloen Åge i Hotel Cæsar.
| Karlsvogna Teater |
Lasse Johansen er mest kjent som Ole Ivars vokalist gjennom 17 år. Han er født på Eidsvoll, men vokste opp langs landeveien. Fra han var to år gammel reiste han Norge rundt med sin familie. Som mange andre av reisende slekt fikk han derfor aldri fullført grunnskolen. Lasse forteller om onkelens flukt fra Svanvikens interneringsleir, hvor de reisende skulle læres opp til å bli bofaste samfunnsborgere. Av frykt å miste barna sine, lot de seg renskes fra sin arv, for å leve et liv de ikke hadde noe forhold til. Onkelen rømte to ganger fra Norge, første gang fra Falstad konsentrasjonsleir, andre gangen fra Svanviken med kone og to barn. Norske myndigheter brukte samme arrestorde på ham som nazizstene brukte under krigen.
Sangen ble Lasses nøkkel i livet og alt som 15 åring ble han vokalist i dansebandet Kjell Steinars. I dag driver han sitt eget danseband; Lasse Johansens orkester og er ansatt på Glomdalsmuseet for å etablere et nasjonalt senter for taterkulturen i Norge.
Som en av Norges mest folkekjære artister har Åge Aleksandersen solgt nærmere 1,3 millioner plater og siden 1975 har han gitt ut 18 plater i eget navn. Hans forhold til taterkulturens skjebne i Norge har han klarest gitt uttrykk for i sangen ”Svanens svik”, som er den eneste tatersangen han selv har skrevet. I denne sangen minner Aleksandersen kirken på hvilke overgrep den har utsatt taterne for.
Sangeren Laila Yrvums slekt er fra Tynset og Alvdal. Selv har hun bodd mye på Raufoss. Hun er av Stor-Karl slekta, og er med andre ord i slekt med kjente spillemenn som Karl-Fant og Hilmar Aleksandersen. I dag er hun gift med en ”buro” (dvs. ikke-tater) og er bosatt i Moss. Har utgitt egne plater med taterviser.
Yrvum lar oss forstå hva det innebærer å vokse opp som tater i et norsk miljø. Dobbelheten som har preget hennes egen tilværelse har gitt henne ”en fot i hver leir”. Hun forteller om barndommens eventyr på landeveien, og om skolemiljøets holdning til henne som taterbarn.
Vi filmen møter vi også Linda Aleksandersen og Øystein Hatlebak som tar oss med på omstreiferbarnehjemmene for ”fantebarn” på Sørlandet.
